Stereotypisk atferd

Stereotyp atferd er en uønsket, gjentakende oppførsel uten mål og mening, men som likevel kan sees hos mange hester. Mange hesteeiere er kanskje ikke klar over hvilke konsekvenser denne typen atferd kan medføre. Hester er flokkdyr, og ferale hester bruker opp til 70 % av tiden sin på å spise, og den resterende tiden på å stå, ligge eller sosial kontakt med andre medlemmer av flokken.

I dag er det mye forskjellig hestehold og forskjellige måter å holde og drive hest på, men den mest vanlige er den typiske boksoppstallingen der noe av hestens naturlige atferd med et liv i flokk og fri bevegelse samt kontinuerlig gressing blir hindret. Flere hester kan oppleve dette som stressende og dermed utvikle ulike former for uønsket atferd.

Ulike stereotypier som er beskrevet hos hest er kybbebiting/ luftsluking, boksvandring, veiving, slåing og sparking i vegger, hoderisting, haleslåing, og annen oppførsel som er uten mål og mening

Hos ville slektninger og ferale hester er det ikke funnet noen form for stereotypisk atferd. Dette kan sees i sammenheng med at dagens konservative oppstallingssystem er unaturlig for våre hester. Man kan se stereotypier utvikle seg hos domestiserte dyr og dyr i fangenskap. Denne atferden ble tidlig beskrevet som en måte dyret håndterer angst og frustrasjoner på.

Det er ikke vist i noen artikler at stereotyp atferd er arvelig, og hester kan lære denne atferden av hverandre. Om flere hester utvikler dette på en stall er det miljøet som ikke tilfredsstiller hestens behov.

De mest vanlige stereotypiene hos hest er krybbebiting/ luftsluking og boksvandring og veiving.

Krybbebiting og luftsluking brukes om hverandre, men det er når hesten tar tak med framtennene i krybba, gjerdet o.l, lener seg bakover og trekker inn luft, samtidig som det høres et karakteristisk grynt. Denne atferdens sees ofte i sammenheng med lite stimuli, mye bokstid, stress og stivelsesrike dietter.  Ferale hester bruker mesteparten av sitt aktivitetsbudsjett, rundt 60- 70 % og opp til 18 timer i døgnet på å gå rundt å beite, derfor er også magens anatomi utviklet slik. Når hesten spiser vil magesekken gradvis få påfyll, og det dannes et sekret slik at forholdet mellom magesyren og magesekken er stabilt og nøytralt. Spytt er den naturlige bufferen for å motvirke magesyre, og på beite eller ved fri tilgang på grovfôr blir spyttkjertelen stimulert og det blir produsert mye spytt til å bufre mageinnholdet kontinuerlig. Ved å sluke luft vil hesten prøve å få stimulert spyttproduksjonen sin for å kunne nøytralisere den sterke magesyren. 

Luftslukerreim er en innretning som er men for å få hesten til å slutte å sluke luft. Det er en reim man fester rundt nakken på hesten, og består av en reim med to deler av metall som er hengslet sammen under midten. Denne innretningen skjuler bare symptomet, og er ikke hensiktsmessig. Noen hester vil fortsette å sluke luft selv om de få på en slik reim. Når de da jobber i mot denne reima kan det skapes skader, spesielt trykkskader. Luftsluking som blir forhindret kan gå over til at hester sluker luft uten å bite seg fast i noe

Denne type atferd kan føre med seg mye negativt, både for hest og eier. De mest vanlige konsekvensene er nedsatt læring, nedsatt reproduksjonsevne, slitasje på tenner som i verste fall kan føre til dårligere tyggeevne, og økt fare for forstoppelseskolikk. Det er derfor en stor sammenheng mellom hvordan hesten blir fôret og denne typen stereotypi. Mange krybbebitere har en gastrointestinal dysfunksjon og store problemer med tilbakevennende kolikk. Nedslitte tenner kan føre med seg mange plager, og spesielt da problem med å gresse og spise.

Boksvandring er når hesten går hesten går rundt og rundt i boksen sin. Boksvandring kan komme av sosial frustrasjon og utvikles på et tidlig stadium. Det er derfor viktig at hestene har mulighet for sosial kontakt mellom hverandre i stallen for å unngå denne atferden. Boksvandring kan også gi stor slitasje på ledd, muskler og høver, og kan spesielt skape en asymmetrisk slitasje om hesten kun følger én vei inne i boksen sin

Veving er når hesten flytter vekt fra en side til en annen, og/ eller flytter hele hodet med halsen fra side til side. Selve atferden kan utføres hvor som helst, over stalldøren, på stallgangen, og også i paddocken. Denne formen for stereotypi kan gi økt slitasje på muskler, ledd og høver. Det utføres av hester i mangel på sosial kontakt, og kan derfor kalles et svar på såkalt sosial frustrasjon. Veiving er mer relatert til frustrasjon og opphisselse i påvente av at noe skal skje.

Sammendrag av noen artikler på dette området: 

Stereotypier og oppstalling. Artikkelen tar for seg hvordan kybbebiting påvirker hesten etologisk og fysiologisk. Les mer her.

Nedsatt læring: høye endorfinnivå samtidig som at hesten bruker mye av tiden sin på nettop stereotyp atferd gir lite søvn og nedsatt læring. Les mer her.