Kommende kurs:

  1. ons 20. mar 2024

    Glåmdal dølahestlag

    • A1 - Temming
  2. tor 21. mar 2024

    Alslaget for Lyngshest i Troms

    • A1 - Temming
    • A2 - Tømmekjøring
    • A3 - Innkjøring
  3. lør 23. mar 2024

    Nordlandshest/Lyngshest Midt Norge

    • B3 - Rekruttering
  4. lør 23. mar 2024

    Hedemarken dølahestlag

    • A2 - Tømmekjøring
  5. man 01. apr 2024

    Aust-Agder Dølahestlag

    • A3 - Innkjøring
    • B3 - Rekruttering
  6. lør 06. apr 2024

    Indre Normør Fjordhestlag

    • A4 - Bruksprøvekjøring
  7. lør 06. apr 2024

    Nordlandshest/Lyngshest Midt Norge

    • A5 - Innridning
  8. fre 19. apr 2024

    Alslaget for Lyngshest i Troms

    • A1 - Temming
    • A5 - Innridning
    • B2 - Miljøtrening
  9. lør 20. apr 2024

    Trøndelag Fjordhestlag

    • A2 - Tømmekjøring
    • A3 - Innkjøring
    • A4 - Bruksprøvekjøring
  10. lør 27. apr 2024

    Gudbrandsdal Dølahestlag

    • B2 - Miljøtrening

Dølahesten, en trofast kamerat i arbeid og fritid!

Knut Flaget med firspann © Runa BjoneTekst: Runa Bjone
Foto: Runa Bjone og Lena Reinertsen

Dølahesten er den største av våre nasjonale raser. I likhet med fjordhesten og nordlandshest/lyngshesten ble den fra gammelt av brukt i jord- og skogbruksarbeid, til skysskjøring, kløving og ridning. Med andre ord, en allsidig type.
Historisk sett er dølen en nokså ung rase. Små, hardføre hester ble avlet fram på gårdene gjennom århundrene. Og på museenes samling av gamle hestesko og seletøy ser vi at hestene virkelig var mye mindre før!

 


Bilete frå utvida bruksprøve © Lena Reinertsen ErfjordMen hæren krevde større hester, og i 1854 ble svenske Johan Lindequist ansatt som statsagronom. Fra da av ble det fart i sakene. Den første offentlige hesteutstillingen ble holdt på Lillehammer i 1857, og andre landsdeler fulgte snart etter.
Staten leide fjellhamninger i Heimdalen og Sikkilsdalen, og lot de aller beste hingstene gå der. Hopper som var premiert på utstilling hadde gratis adgang til fjellhamningene i fem år.



Nm © Lena Reinertsen ErfjordOpprinnelig var altså dølahesten en forholdsvis liten og lett gårds- og skysshest. Så kom utviklingen av tungt landbruksmaskineri mot begynnelsen av 1900-tallet, og da ønsket mange en større, grovere hest. Andre var uenige, og det ble strid om dette, inntil man endte omtrent på den typen vi har i dag. Og i forhold til andre kaldblodshester, som for eksempel ardenner eller jyde, er dølen slett ikke særlig tung…
Den norske kaldblodstraveren er av samme opphav som dølahesten, men har lenge hatt separat stambok og er etter hvert blitt en egen rase. Man sier ofte ”de tre norske rasene”, men vi har fire! Det snakkes gjerne om ”tungdøl” og ”lettdøl”. De korrekte navnene er dølahest og norsk kaldblodstraver. De to rasene har også forskjellige regler når det gjelder registrering/sertifisering og premiering på utstilling.

Bjonborka og Ranfrid i skogen © Runa Bjonedølahesten er vakker og velproporsjonert, og den skal ha gode, ledige bevegelser. Det er vanlig med mye man og hovskjegg. Mange har avtegn, men det er ikke ønskelig at de er for store. Hingster med bles som går utover øynene blir ikke premiert. Fargene varierer, fra det vanligste svart og brunt, til borket, gult (isabell), rødt og såkalt ”blå”, altså avblekbar skimmel.
De fleste dølahester er stødige, vennlige og blide av vesen, men går ikke av vegen for en frisk galopp. Den egner seg godt som et dyr hele familien kan ha glede av. Med samme hest kan mor kjøre vogn, far frakte veden ut fra skogen, sønnen ri tur og datteren delta på dressurstevne i rideklubben!

Malin H. Moen og Rusvarta under NM © Runa BjoneVisste du at det arrangeres NM for døl hvert år? Der konkurreres det i dressurridning, presisjonskjøring, samt grenene brukskjøring og bruksridning. De siste årene har om lag 50 ekvipasjer vært med. For å kunne delta, kreves det at hesten er registrert som døl og har pass.
Også i skogskjøring, pløying og brukshest-tevlinger er dølen en god kandidat.
Mange dølahester har i år etter år trofast gått i rideskole, og er som regel ettertraktet på grunn av sin godlynthet og samarbeidsvilje.
Ennå finnes det enkelte som bruker hest i skogen og til jordbruk, og rasen har bevart sin gode arbeidsvilje og styrke. De av oss som har fått oppleve en dyktig arbeidshest i bruk, glemmer det neppe…

Vil du lese mer? Gå inn på nettsiden til Landslaget for dølahest: www.dolehesten.no, der finner du mer informasjon.

Merete Mellegård Guslund og Sirli Gulli © Runa Bjone

Velkommen til Fokus unghest!

Denne nettsiden er tenkt å være en ressurs for deg som driver eller vil drive med unghest. Unghest.no Vil fungere som en base med nyttig informasjon som bruk og hold av unghest. 

Unghest.no er resultatet av et samarbeid mellom Norges Fjordhestlag, Landslaget for dølehest og Landslaget for nordlandshest/ lyngshest. Bakgrunnen for prosjektet er behovet for å øke interessen for hold og bruk av unghest. Målet er å stimulere til økt aktivitet i lokallagene og tilby kunnskap om trygg trening av unghest. Dersom du vil lese mer om Unghestprosjektet, ta ein kikk til på menyen øverst på nettsiden.

På unghest.no vil du finne artikler om blant annet trening, fôring og stell av unghest, samt informasjon om kurs, utstillinger, tips til treningsprogram, råd om oppstallingsformer og andre ting.

Vil du at ditt lokallag skal arrangere unghestsamling/kurs? Ta kontakt med styret i ditt lokallag! For informasjon om ulike kursmoduler, og reglement for utbetaling av støtte, til kurs se i menyen øverst på siden. 

Dersom du vil gi ei tilbakemelding på nettsiden, eller dersom du har en ide til hva som burde ha vært her, send oss gjerne tips på e-post til post@unghest.no

Norges fjordhestlag Landslaget for nordlandshest/lyngshestLandslaget for dølahest

Unghest.no er eit samarbeid mellom  Norges Fjordhestlag - Landslaget for Dølehest - Landslaget for Nordlandshest/ Lyngshest - Norsk hestesenter Webdesign: bbd.no  Nettløsning: Veir AS