KALENDER

  1. lør 19. okt 2019

    Jæren Fjordhestlag

    • A00 - Følkurs
  2. søn 08. sep 2019

    Nordlandshest/lyngshest i Midt Norge

    • B2 - Miljøtrening
  3. lør 15. jun 2019

    Buskerud Dølahestlag

    • B1 - Skeid
  4. lør 08. jun 2019

    Nordlandshest/lyngshest Helgeland

    • B1 - Skeid
  5. lør 25. mai 2019

    Nordlandshest/lyngshest i Midt Norge

    • A5 - Innridning
  6. ons 22. mai 2019

    Rogaland og Agder

    • B3 - Rekruttering
  7. lør 18. mai 2019

    Alslaget for Lyngshest

    • A3 - Innkjøring
  8. lør 11. mai 2019

    Trøndelag Dølahestlag

    • B1 - Skeid
  9. lør 27. apr 2019

    Jæren Fjordhestlag

    • B4 - Utstillingsforberedende kurs
  10. tor 18. apr 2019

    Ørsta og Volda Fjordhestlag

    • B4 - Utstillingsforberedende kurs
Vis heile kalenderen

\r\n Fokus Unghest har reist på besøk til et av medlemmene i arbeidsgruppa, Birgit Dorothea Nielsen, som naturlig nok er opptatt av de særnorske hesterasene. Birgit driver Stall Reisa i Nordreisa i Nord-Troms sammen med sin mann Geirmund Vik. Stall Reisa har vanligvis mellom 15 og 20 lyngshester (nordlandshest/lyngshest), hvor unghestene utgjør omtrent halvparten av besetninga. De voksne hestene brukes i turisme (fjellridning), ride- og kjørehester til tur og konkurranse på et beskjedent nivå, samt i avl.
\r\n
\r\n Geirmund har holdt aktivt på med bruk og oppdrett av hesterasen i 40 år og kom inn i dette arbeidet i en periode da antallet lyngshester (nordlandshest/lyngshest) på landsbasis var kritisk lavt; 50 – 100 individer totalt. Han har oppdretta mange gode avlsdyr, både hingster og hopper. En av de mest kjente hingstene i rasen, Reisa Rauen, kom fra Geirmund Vik. Geirmund er fortsatt aktiv både i utstillingsringen, i konkurranser og som turleder på fjellet.
\r\n
\r\n 1. Kva hestar har de i stallen no?
\r\n Antallet kan variere litt gjennom vinteren, men akkurat nå har vi 15 hester hjemme. Vi har vanligvis hestene våre i to flokker. En hingsteflokk og en hoppeflokk, og så fordeler vi vallakene på de to flokkene så de blir omtrent like store.
\r\n I hoppeflokken vår nå har vi bare to voksne hopper, i tillegg til to åringer og tre vallaker. Hingsteflokken består av to voksne vallaker, to 3-åringer og tre 2-åringer.

\r\n
\r\n 2. De har jo eigen stall på eigen gard. Dette gjev fridom til å tilpasse oppstallingstilhøva slik de sjølv finn best. Kva løysingar har de i stallen no?
\r\n Da vi restaurerte fjøset vårt og økte hestetallet for å starte med turistridning og mer avl, valgte vi å beholde en tradisjonell isolert stall med 6 spilt og to bokser. I tillegg satte vi opp en utestall med tre tette vegger, skyvedører og drenerende golv og halm som liggeunderlag.
\r\n
\r\n 3. No skal vi sjå litt meir på lausdriftbiten, som er den forma for oppstalling som er minst utprøvd:
\r\n
\r\n 1. Kva hestar har du i lausdrift?

\r\n Hingsteflokken går på lausdrift, men etter forskriftens definisjon har vi dem ikke på lausdrift fordi vi tar inn alle hestene hver dag.

\r\n

\r\n 2. Kor store areal har du til dei?
\r\n a. Innandørs (le): utestallen er på 6 x 9 m. Utestallen har skyvedører og plastforheng. Vi bruker ikke plastforhenget, stallen ligger så lunt at det ikke er behov for det, men skyvedørene låser vi slik at det er to døråpninger slik at det alltid er en utgang ekstra dersom det skulle oppstå uoverensstemmelser på vei ut eller inn.
\r\n b. Utandørs: de disponerer et område på 12 mål med en liten bekkedal, skog og bakker

\r\n

\r\n 3. Korleis løyser du fôringsbiten?
\r\n a. Grovfor: rundballe tildelt i fóringskorg for ku med toppring. Denne fôringsformen mener vi er avhengig av at flokken er så stor at rundballen ikke blir liggende så lenge at den blir dårlig og av at de klimatiske forholdene er omtrent som vi har i Nord-Norge; forholdsvis tørt og kaldt hele fôringsperioden. Andre steder i landet med mye nedbør og mindre kulde vil kreve oftere tildeling av fôr og kanskje tak over fóringsplassen. Vi har ikke tak over og flytter fôringskorgene etter behov.
\r\n b. Kraftfor: alle tas inn daglig og fôres med kraftfôr, mineralblanding og eventuelt andre tillegg. De har også vitamin-og mineral slikkestein (VM-blokk) på ute-arealet.
\r\n c. Vann: Vi har en bekk på ute-arealet som vi holder åpen om vinteren. I tillegg kan hestene drikke inne på stallen daglig. Det er en del oppmerksomhet rundt vann til hest spesielt i lausdrift i sammenheng med kolikk-problematikk. Vi har ikke noe kolikk-problem i våre flokker, mindre enn et kolikk-tilfelle årlig på 15 – 20 hester. Dette stemmer overens med Geirmund sin erfaring i mange år med tilsvarende hold av hest.

\r\n
\r\n 4. Gjørme kan fort bli eit problem i Norge, korleis har du løyst utfordringane med dekke på utearealet?
\r\n Her vi bor er det heldigvis vanligvis korte perioder med gjørmete uteareal. Vår og høst prøver vi å løse det med å flytte fôringskorgene ofte og ha store områder tilgjengelig, slik at hestene alltid har rikelig tilgang på tørt underlag. Vi har drenert området ved utestallen, men sjøl der kan det bli gjørmete i korte perioder.
\r\n
\r\n 5. Lys:
\r\n Begge flokkene er mye ute, også de som blir tatt inn om natta. Vi har utelys montert ved begge flokkene og har lys som står på i den mørke årstida i utestallen. Ellers er det ikke så mørkt ute i Nord-Norge i mørketida som man kan få inntrykk av når man sitter inne i sin opplyste stue eller titter på bilder fra Tromsø en gråværsdag i desember. Den nordlige beliggenheten gjør at det aldri blir helt mørkt som en sekk, sjøl uten månelys, og vår erfaring er at mørket ikke oppleves problematisk for hestene. Det er jo dessuten ofte både måne, stjerner og nordlys, som de kanskje nyter, ikke veit jeg…. Vi tar jo hestene inn en gang hver dag og i stallen har vi jo god belysning slik at vi får sett over alle hestene daglig.
\r\n
\r\n 6. Kva dekke har du på innearealet?
\r\n Vi kjørte på mange lass med grov grus der utestallen er satt opp, og den ligger på en liten haug. Vi har noen dragere av tre i golvet og grus som er fylt mellom dragerne. Oppå grusen og dragerne har vi et tjukt lag med halm og legger inn ny halm etter behov, 300 kg omtrent hver 4. Uke. Om sommeren er det lettvint å tømme utestallen for halm og møkk uten at grusen følger med ut.
\r\n
\r\n 7. Kva løysingar for gjerding har du prøvd? Kva er du mest fornøgd med?
\r\n Vi har stort sett to-tråders strømgjerde med sentral el-boks som gir nok strøm til alle våre gjerder på garden både sommer og vinter. Vi har plass til tre tråder og flytter opp den nederste tråden om vinteren. Det er viktig med god jording til et slikt system, slik at vi har gravd ned en fast jordingskabel. Dette fungerer godt syns vi, men er sjølsagt avhengig av at hesta er vant til å gå på strømgjerde og respekterer det.
\r\n
\r\n 8. I Noreg, og særleg på Vestlandet, er det mykje nedbør. Dette kan bli ei utfordring for trivselen og pelsen til hestane. Har du hatt slike problem, og korleis har du løyst dei?
\r\n Vi er heldige og bor i en del av landet med lite nedbør og har i grunnen ikke problemer med trivsel relatert til klima. Om sommeren har vi alle på store, gode beiter med naturlig le for vær og vind. Om vinteren setter hestene god vinterpels og går aldri med dekken og vi barberer dem sjølsagt ikke. Det hender at enkelte hester kan fryse en dag eller to, gjerne i overgangen mellom seinhøsten og vinteren. Da har vi dem gjerne inne litt lengre perioder i løpet av døgnet. Det hender også at noen røyter mye på den tida, men merkelig nok fryser de ofte ikke sjøl om de har lite pels en kort periode. Utestallen blir ikke brukt hver dag og hestene bruker den ikke mer når det er dårlig vær (snø og vind) enn ellers.
\r\n
\r\n Fordi vi har alle hestene inne hver dag har vi gode muligheter til å følge med på holdet. Vi fôrer dem også gjerne med litt grovfôr inne en gang i blant, slik at vi ser at de tygger grovfôret uten problemer. Holdet regulerer vi med kraftfôrmengden, som vi tilpasser etter alder, bruk og sjølsagt kvaliteten på grovfôret. Vi er nøye med å behandle dem mot innvollsparasitter.

\r\n
\r\n 9. Kva ulemper og fordeler ser du med lausdrift kontra oppstalling på boks?
\r\n Vi har bare to bokser i stallen og vil helst ha hestene på spilt når de står inne, fordi vi har mye unghest. Det er mye god oppdragelse i å stå på spilt og de har så mange timer ute på stort område i flokk hvert døgn at det ikke er noe problem for dem å ha begrensa bevegelsesfrihest slik vi ser det. Det er viktig at spiltene er smale nok for unghestene i perioden de lærer seg å stå på spilt, slik at de ikke får snudd seg.
\r\n
\r\n a. For hestens helse? (hald, sjukdom, skader, trivsel)
\r\n ”Ekte” lausdrift hvor hestene aldri er inne ser vi på som svært krevende for den som har tilsyn med hestene. Vi syns det burde stå i forskrift eller i alle fall i retningslinjene at det må være lettvint tilgang på et ”stellerom” som er varmt nok og lyst nok til at den som har tilsyn med hestene syns det er et trivelig sted å stelle og handtere hestene. Det er fort at noe informasjon om helse, trivsel, holdforandringer eller skader går en hus forbi, dersom man ikke har rutiner som gjør at man tar i alle hver dag. For friske hester i vel etablerte flokker med tilstrekkelig skjul og nok og godt nok fôr og vann og store nok arealer og godt nok stell og tilsyn er lausdrift bare av det gode.
\r\n
\r\n b. For den praktiske stalldrifta?
\r\n Vi syns at de løsningene vi har valgt for vårt hestehold har svært få ulemper. Det er lettvint for oss, fritt og godt både fysisk og mentalt for hestene. Vi opplever ikke mye skader på hestene i flokken og føler oss trygge når vi beveger oss i flokken. Vi har en vesentlig regel som bidrar til denne sikkerheten; vi fôrer dem aldri med brød eller andre godbiter i flokken. Alt av eventuelle tillegg til grovfôret de har tilgjengelig ute, får de i krybba inne i stallen.
\r\n Vi er også bevisste på å aldri legge kraftfôret klart i krybbene når hestene skal inn. Kraftfôret tildeles når alle står på plass. Da unngår vi at de raser inn, vi får ingen krangling om fôr inne i stallen og de blir vant til at vi går ut og inn av spiltet, gjerne flere ganger mens de spiser. Vi prøver også å ikke ha spiltene ferdig reingjort, slik at de vennes til at vi møkker hos dem mens de står inne på spilt.
\r\n Vi henter inn hele flokken løs og de går nesten alltid rolig på ei fin rekke etter den som henter dem inn. Hingstene er desidert mest disiplinert. Hopper og føll kan finne på å løpe forbi, men det går vanligvis svært rolig for seg.

\r\n
\r\n c. For bruken av hesten?
\r\n Alle hestene er villige til å være med oss og jobbe, uavhengig av om de går i lausdriftflokken eller flokken som står i stallen om natta. Vi opplever ikke at noen vegrer seg fra å gå fra flokken eller forlate garden. De går villig ut aleine ! Seinest i går kjørte vi en unghingst i skogen for første gang aleine. Han hadde vært én tur sammen med en voksen hest dagen før, men hadde aldri forlatt garden og flokken aleine noen gang. Det var fullstendig uproblematisk, han gikk svært villig til skogs og slik pleier det å være.
\r\n Det er ikke vanskelig å hente ut en hest, bortsett fra at hele flokken noen ganger ønsker å være med, men det blir aldri farlige situasjoner slik vi opplever det. Det hender jo at to hester blir veldig gode venner i flokken, men de forlater også sin makker helt uproblematisk når vi henter den ene.
\r\n Det står i retningslinjene til forskrift om velferd for hest at ”det må være en løsning for hvordan svette hester skal tørkes etter bruk før de slippes i utegangen igjen.” Vår erfaring er at det ser ut til å være best for en svett hest å slippes ut så å si uavhengig av vær og hesten vegrer seg ikke for å gå ut ! Den vil rulle seg, hårene reiser seg, hesten kan bevege seg slik den vil, andre i flokken vil kanskje klø dem og tørkinga vil være gjort i løpet av kort tid. Tørking hvor hesten for eksempel settes på stall med eller uten dekken vil erfaringsmessig ta mye lenger tid.

\r\n
\r\n 10. Har du andre ting som kunne vere med?
\r\n Utegang og oppstalling i flokk er uten tvil så nær vi kan komme hestens naturlige liv hvor vi likevel har hestene til vår glede og nytte, men dette må ikke være
\r\n noen sovepute for oss mennesker. Hestene har krav på skikkelige omgivelser godt tilsyn og stell, god fôring og ikke minst har de et forskriftsfestet krav på å bli
\r\n tilvent mennesker. Både for hestens mentale velvære og for menneskers sikkerhet er det av svært stor betydning at hester allerede i ung alder temmes og handteres og lærer seg å respektere mennesker som sine ledere, samt tilvennes de forskjellige utfordringene de vil møte i sitt liv sammen med menneskene. Mye
\r\n lederskapsopplæring skjer i flokken, men menneskene må være den ubestridte flokklederen.

\r\n\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n
\r\n Utegang hjå Birgit © Birgit D. Nielsen\r\n Utegang hjå Birgit © Birgit D. Nielsen
\r\n Utegang hjå Birgit © Birgit D. Nielsen\r\n Utegang hjå Birgit © Birgit D. Nielsen
\r\n © Birgit D. Nielsen\r\n  
\r\n

\r\n  

\r\n

Velkommen til Fokus unghest!

Denne nettsiden er tenkt å være en ressurs for deg som driver eller vil drive med unghest. Unghest.no Vil fungere som en base med nyttig informasjon som bruk og hold av unghest. 

Unghest.no er resultatet av et samarbeid mellom Norges Fjordhestlag, Landslaget for dølehest og Landslaget for nordlandshest/ lyngshest. Bakgrunnen for prosjektet er behovet for å øke interessen for hold og bruk av unghest. Målet er å stimulere til økt aktivitet i lokallagene og tilby kunnskap om trygg trening av unghest. Dersom du vil lese mer om Unghestprosjektet, ta ein kikk til på menyen øverst på nettsiden.

På unghest.no vil du finne artikler om blant annet trening, fôring og stell av unghest, samt informasjon om kurs, utstillinger, tips til treningsprogram, råd om oppstallingsformer og andre ting.

Vil du at ditt lokallag skal arrangere unghestsamling/kurs? Ta kontakt med styret i ditt lokallag! For informasjon om ulike kursmoduler, og reglement for utbetaling av støtte, til kurs se i menyen øverst på siden. 

Dersom du vil gi ei tilbakemelding på nettsiden, eller dersom du har en ide til hva som burde ha vært her, send oss gjerne tips på e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Norges fjordhestlag Landslaget for nordlandshest/lyngshestLandslaget for dølahest

 

 

Unghest.no er eit samarbeid mellom  Norges Fjordhestlag - Landslaget for Dølehest - Landslaget for Nordlandshest/ Lyngshest - Norsk hestesenter Webdesign: bbd.no  Nettløsning: Veir AS